-
1 stream
stri:m 1. noun1) (a small river or brook: He managed to jump across the stream.) liten elv, bekk2) (a flow of eg water, air etc: A stream of water was pouring down the gutter; A stream of people was coming out of the cinema; He got into the wrong stream of traffic and uttered a stream of curses.) strøm3) (the current of a river etc: He was swimming against the stream.) strøm4) (in schools, one of the classes into which children of the same age are divided according to ability.) kursplan, nivå, evnegruppe2. verb1) (to flow: Tears streamed down her face; Workers streamed out of the factory gates; Her hair streamed out in the wind.) strømme; flagre2) (to divide schoolchildren into classes according to ability: Many people disapprove of streaming (children) in schools.) gruppere etter evne•- streamer- streamlinedbekk--------elv--------strøm--------vassdragIsubst. \/striːm\/1) ( også overført) strøm, flom2) bekk, liten elv, vannløp, lite vassdrag3) stråle4) ( overført) retning, strømning(er)5) ( overført) forløp6) (britisk, pedagogikk) nivågruppe, linjego against the stream eller go up the stream gå mot strømmen, gå motstrømsgo with the stream eller go down the stream følge med strømmen, gå medstrømsoff stream ute av produksjonon stream i produksjonIIverb \/striːm\/1) ( også overført) strømme, renne, flomme2) flagre, vaie3) sprute (ut)4) (britisk, pedagogikk) dele inn i nivåer, inndele etter ferdigheter5) ( sjøfart) slippe ut (i vannet)6) føre, la vaiestream with dryppe av, renne av -
2 jump
1. verb1) (to (cause to) go quickly off the ground with a springing movement: He jumped off the wall / across the puddle / over the fallen tree / into the swimming-pool; Don't jump the horse over that fence!) hoppe2) (to rise; to move quickly (upwards): She jumped to her feet; He jumped into the car.) sprette, springe, hoppe3) (to make a startled movement: The noise made me jump.) hoppe, fare (i været)4) (to pass over (a gap etc) by bounding: He jumped the stream easily.) hoppe/springe over2. noun1) (an act of jumping: She crossed the stream in one jump.) hopp, sprang2) (an obstacle to be jumped over: Her horse fell at the third jump.) hinder3) (a jumping competition: the high jump.) (lengde-/høyde)hopp4) (a startled movement: She gave a jump when the door suddenly banged shut.) støkk5) (a sudden rise, eg in prices: There has been a jump in the price of potatoes.) hopp, økning•- jumpy- jump at
- jump for joy
- jump on
- jump the gun
- jump the queue
- jump to conclusions / jump to the conclusion that
- jump to ithopp--------hoppe--------sprang--------sprette--------springeIsubst. \/dʒʌmp\/1) hopp, sprang, byks2) ( om priser e.l.) (plutselig) stigning3) ( sport) hopp (i bakke), hinder (ved løping e.l.)4) ( overført) (plutselig) overgang, hopp5) ( EDB) hopp, programavgrening6) ( geologi) forkastningfrom the jump ( hverdagslig) fra begynnelsenget\/have the jump on (spesielt amer., hverdagslig) ha forsprang pågive a jump fare sammen, skvettebe one jump ahead være ett skritt foranIIverb \/dʒʌmp\/1) hoppe, få til å hoppe2) skvette, rykke til3) ( om sted) være full av aktivitet4) ( om pris e.l.) plutselig stige, hoppe5) skremme, skremme opp6) angripe, overfalle (fra bakhold)7) (spesielt amer., hverdagslig) stikke av frajump a child on one's knee la et barn ride rankejump another man's claim (amer., hverdagslig) legge beslag på land som tilhører\/tilhørte en annenjump at something gripe noe med begge hender, akseptere noe med det sammejump a train snike på toget, gå på toget uten å betale (amer.) hoppe på et tog i fart (amer.) ta toget (i all hast)jump for joy hoppe høyt av gledejump into a boat hoppe om bord i en båtjump on somebody ( overført) slå ned på noen ( overført) hoppe på noen ( overført) lekse opp for noen gi noen en omgangjump out of one's skin ( hverdagslig) miste fatningen, få seg en kraftig støkkjump ship hoppe av, rømme (fra fartøy)jump the gun ( hverdagslig) tyvstarte forhaste segjump the queue ( hverdagslig) snike i køenjump the rails ( jernbane) spore avjump the traffic lights ( hverdagslig) kjøre mot rødt lysjump to conclusions trekke forhastede slutningerjump to it! ( hverdagslig) skynd deg!, få opp farten!jump to one's feet se ➢ foot, 1 -
3 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
4 work
wə:k 1. noun1) (effort made in order to achieve or make something: He has done a lot of work on this project) arbeid2) (employment: I cannot find work in this town.) arbeid, jobb3) (a task or tasks; the thing that one is working on: Please clear your work off the table.) arbeid4) (a painting, book, piece of music etc: the works of Van Gogh / Shakespeare/Mozart; This work was composed in 1816.) verk5) (the product or result of a person's labours: His work has shown a great improvement lately.) arbeid, verk6) (one's place of employment: He left (his) work at 5.30 p.m.; I don't think I'll go to work tomorrow.) arbeidsplass, jobb2. verb1) (to (cause to) make efforts in order to achieve or make something: She works at the factory three days a week; He works his employees very hard; I've been working on/at a new project.) arbeide, jobbe; drive, la arbeide2) (to be employed: Are you working just now?) ha arbeid/jobb3) (to (cause to) operate (in the correct way): He has no idea how that machine works / how to work that machine; That machine doesn't/won't work, but this one's working.) virke, fungere4) (to be practicable and/or successful: If my scheme works, we'll be rich!) virke, holde stikk, lykkes5) (to make (one's way) slowly and carefully with effort or difficulty: She worked her way up the rock face.) arbeide seg møysommelig framover/oppover6) (to get into, or put into, a stated condition or position, slowly and gradually: The wheel worked loose.) løsne, skru seg løs7) (to make by craftsmanship: The ornaments had been worked in gold.) forme, bearbeide•- - work- workable
- worker
- works 3. noun plural1) (the mechanism (of a watch, clock etc): The works are all rusted.) (ur)verk2) (deeds, actions etc: She's devoted her life to good works.) gode gjerninger, veldedighet•- work-box
- workbook
- workforce
- working class
- working day
- work-day
- working hours
- working-party
- work-party
- working week
- workman
- workmanlike
- workmanship
- workmate
- workout
- workshop
- at work
- get/set to work
- go to work on
- have one's work cut out
- in working order
- out of work
- work of art
- work off
- work out
- work up
- work up to
- work wondersarbeid--------arbeide--------arbeidsplass--------virkeIsubst. \/wɜːk\/1) arbeid, jobb2) virke, gjerning3) innsats4) gjøremål, oppgave5) verk, arbeid, produktat work på arbeid, på jobb i aktivitet, i virksomhet, i arbeidbe thrown out of work bli gjort arbeidsløsdo the work of fungere somfall\/go to work skride til verketgive someone the works fortelle noen hele historien gi noen en overhaling drepe noengo about one's work skjøtte sitt arbeidhave one's work cut out ha sin fulle hyre medintellectual work åndsarbeidin work i arbeidmake light work of winning vinne med letthetmake short\/quick work of gjøre kort prosess med, gjøre raskt unna, bli fort ferdig medmake work for gi arbeid tilmany hands make light work jo flere, desto bedreoff work ikke i arbeid, friout of work uten arbeid, arbeidsløsput\/set somebody to work sette noen i arbeidquick work fort gjortset\/go about one's work sette i gang med arbeidet, skride til verketset at work sette i arbeid, sette i gangset\/get to work (at\/on something) sette i gang med noe \/ med å gjøre noeshirk work snike seg unna, sluntre unna, skulkeshoot the works sladre gi alt man har, gjøre sitt ytterstesit down to one's work konsentrere seg om arbeidet sittstop work (av)slutte arbeidet, legge ned arbeidetstrike work legge ned arbeidet, streiketake up work gå tilbake til arbeidetthrow out of work gjøre arbeidsløswarm work ( hverdagslig) hardt arbeidthe work of a moment et øyeblikks arbeida work of art et kunstverkworks gjerninger(slang, om narkotika) brukerutstyr ( militærvesen) (be)festningsverk verk, mekanismework of the intellect ( jus) åndsverkIIverb \/wɜːk\/1) ( om sysselsetting) arbeide, jobbe2) ( om deig eller leire) bearbeide, kna, elte3) ( om plan eller metode) virke, fungere, holde (om teori)4) påvirke, bearbeide, øve innflytelse på, godsnakke med5) ( om jord) dyrke6) ( om maskineri) gå, drive(s), funksjonere, virke, være i drift, være i funksjon7) ( om selger) reise i, ha (som salgsområde)8) ( om fisker) fiske i9) ( om gjær) arbeide, gjære, få til å gjære11) ( om kraftanstrengelse) arbeide (seg frem), trenge (seg frem)12) flytte, dytte, lirke, skyve14) ( om håndarbeide) lage, brodere, sy, strikke15) ( om mekanikk) betjene, passe, skjøtte, styre16) bevege (seg), røre (på), røre seg, gestikulere (om hender)• can you work your arm backwards?17) ( om ledelse) styre, holde styr på, kontrollere, få til å jobbe, få til å arbeide, drive18) ( om konsekvens) forårsake, utrette, anrette, volde, utføre, bevirke• time had worked\/wrought great changes• the war worked\/wrought great damages• how did you work it?• can you work the invention at this factory?22) ( om materiale) arbeide i, arbeide med, forme, utforme, foredle24) (amer.) lure, bedra, ta ved nesenwork against ( om motstand) motarbeide, motsettework at arbeide på, arbeide med, jobbe på, jobbe medstuderework away arbeide (ufortrødent) videre, jobbe i veiwork back (austr.) arbeide overtid, jobbe overtidwork for arbeide for, jobbe forwork in\/into arbeide seg inn i, trenge (seg) inn iflette inn, finne plass til( om materiale) arbeide i, arbeide med, jobbe i, jobbe medwork in with passe inn i, stemme medwork itself right komme i gjenge igjenwork late arbeide sentwork off slite(s) bort, gå bortarbeide av seg, bli kvitt, kvitte seg med, gå av seg( om gjeld) nedbetale, få nedfå unna(gjort), få gjort( om handel) få avsetning på, få solgt utgi for å være( om overtid) arbeide inn, opparbeide (seg)( typografi) trykke ferdigwork off one's anger\/rage on someone la sinnet sitt gå ut over noenwork on arbeide (ufortrødent) videre arbeide med, arbeide på, jobbe med, jobbe påbearbeide, påvirke, bite påvirke gjennomwork one's ass\/butt off ( slang) arbeide seg ihjelwork oneself free slite seg løswork oneself up hisse seg oppwork one's passage arbeide seg over (som mannskap på skip)work one's way through university arbeide ved siden av studienework one's will (up)on få viljen sin medwork out utarbeide, utforme, utvikle, arbeide frem, komme frem til(om plan, mål e.l.) virkeliggjøre, realisere, oppnå, gjennomføre, iverksette, sette ut i livet beregne, regne utløse, finne ut av, tydehun er en ekspert i å tyde de kodete meldingene gå opp, stemme, la seg regne ut( om ressurs e.l.) tømme, utpinefalle ut, ordne seg, lykkes, utvikle seg( sport og spill e.l.) trene, øve trenge seg frem, arbeide seg frem, arbeide seg utwork out at\/to beløpe seg til, komme opp i, komme på• the total works out at\/to £10work out of jobbe fra, ha som basework over gjennomgå, bearbeide, revidere, gjennomarbeideovertale, få over på sin side ( slang) ta under behandling, bearbeide, gi en overhalingwork round slå om, gå overwork someone out bli klok på noenwork something out ordne opp i noe, finne ut av noe, finne på noework through arbeide seg gjennombore gjennom, grave (seg) gjennomwork to holde seg til, følgework to rule ( om arbeidskonflikt) gå saktework towards arbeide for, arbeide motwork up øke, drive opp, forsterkebygge opp, etablere, opparbeide (seg)omarbeidebearbeide, kna, elte, foredle (om råmateriale) røre sammen, røre tilvekke, skape, fremkalle( om følelser) egge (opp), hisse (opp), anspore, drive ( musikk) arbeide seg opp mot(sjøfart, om straff) sette i hardt arbeid, holde i hardt arbeidwork up into omarbeide, gjøre om til, (videre)utvikle til, forvandle tilwork up to stige til, nærme seg, dra seg motworked up eller wrought up opphisset, opprørt, oppjaget, opprevet -
5 swim
swim 1. present participle - swimming; verb1) (to move through water using arms and legs or fins, tails etc: The children aren't allowed to go sailing until they've learnt to swim; I'm going / I've been swimming; She swam to the shore; They watched the fish swimming about in the aquarium.) svømme, dra ut og svømme, bade2) (to cross (a river etc), compete in (a race), cover (a distance etc) by swimming: He swam three lengths of the swimming-pool; She can't swim a stroke (= at all).) svømme3) (to seem to be moving round and round, as a result of dizziness etc: His head was swimming; Everything began to swim before his eyes.) svimle/gå rundt for en2. noun(an act of swimming: We went for a swim in the lake.) svømming; svømmetur, bad- swimmer- swimming
- swimming-bath
- swimming-pool
- swimming-trunks
- swimsuit
- swimming-costumeflyteIsubst. \/swɪm\/1) svømming, svømmetur, bad2) (god) fiskeplass3) glidende gange, glidende bevegelsebe in the swim være i begivenhetenes sentrum, være med der det skjerbe out of the swim ikke være med på notene lenger, stå på sidelinjengo for a swim gå og badehave\/take a swim svømme, ta en svømmeturput someone in the swim innvie noen i sakenII1) svømme, svømme over, svømme gjennom2) ( også overført) (få til å) flyte3) bli oversvømt, flomme over4) ( også overført) svømme, velte seg5) ( også overført) gli, sveve, seilego swimming gå og bade, ta en svømmeturone's eyes swim det flimrer for øynene (på en)one's head swims det svimler for ensink or swim (la det) bære eller briste -
6 cool
ku:l 1. adjective1) (slightly cold: cool weather.) kjølig, sval2) (calm or not excitable: He's very cool in a crisis.) rolig, fattet, kald og rolig3) (not very friendly: He was very cool towards me.) kjølig, uvennlig4) ((slang) great; terrific; fantastic: Wow, that's really cool!; You look cool in those jeans!) kul, tøff2. verb1) (to make or become less warm: The jelly will cool better in the refrigerator; She cooled her hands in the stream.) (av)kjøle(s), kjølne2) (to become less strong: His affection for her has cooled; Her anger cooled.) kjølne, avta3. noun(cool air or atmosphere: the cool of the evening.) kjølighet- coolly- coolness
- cool-headed
- cool down
- keep one's cool
- lose one's coolkjøle--------kjølig--------svalIsubst. \/kuːl\/1) svalhet, kjølighet, kjølig luft2) svalt sted, kjølig sted3) ( hverdagslig) fatning4) ( hverdagslig) sofistikasjon, stilighet5) ( hverdagslig) distanse, fravær av engasjement\/interessekeep one's cool ( hverdagslig) holde hodet kaldt, bevare fatningenlose one's cool ( hverdagslig) miste hodetIIverb \/kuːl\/1) svale, gjøre sval, virke svalende, avkjøle2) svales, bli sval, bli kjølig, kjølne, dempes, avta3) roe, roe ned, dempe iveren til, dempe entusiasmen til4) (amer., slang) drepe, myrdebli kjølig, kjølne, avtacool it! (amer., slang) ta det rolig!cool one's heels sitte og venteIIIadj. \/kuːl\/1) sval, kjølig, avkjølt, (som virker) kjølende2) ( om farge) kald3) frekk, usjenert• your brother is a cool customer!4) kjølig, distansert, uberørt, fattet, rolig, kaldsindig, tøff, følelseskald5) uengasjert, uten entusiasme6) ( spesielt om penger) kjapp, full (uten å overdrive)7) (spesielt amer., slang) heftig, kul, bra, topp, stilig, tøff8) (musikk, om jazz) cool, avslappetcool as a cucumber ( slang) rolig, helt kulcool, calm, and collected rolig og fattetkeep a cool head holde hodet kaldt, bevare fatningenIVadv. \/kuːl\/bare i uttrykkplay it cool ( hverdagslig) ta det rolig, ha is i magen -
7 pour
po:1) (to (cause to) flow in a stream: She poured the milk into a bowl; Water poured down the wall; People were pouring out of the factory.) helle; strømme ut2) ((only with it as subject) to rain heavily: It was pouring this morning.) pøsregne, hølje nedhelle--------skjenke--------strømmeIsubst. \/pɔː\/1) ( også overført) strøm2) ( hverdagslig) øsregn3) støping (dvs. den mengde betong e.l. som støpes på én gang)4) støpehullIIverb \/pɔː\/1) helle, øse, slå2) ( om skudd) avfyre, løsne3) strømme, flyte, renne, munne4) øsregne• it is pouring (with rain) \/ it is pouring down5) støpe (betong), helle i støpeformit never rains but it pours en ulykke kommer sjelden alenepour cold water on somebody's ardour helle kaldt vann i blodet på noenpour it on (amer., hverdagslig) stå på, legge alle krefter tilpour oil on troubled waters ( overført) gyte olje på opprørt havpour oneself into ( spøkefullt) kle på seg, presse seg inn ipour out slå\/helle ut slå i, servere, skjenkespy utøse utpour out one's troubles utøse sitt hjerte, klage sin nødpour something into donere noe til, gi noe til -
8 whip
wip 1. noun1) (a long cord or strip of leather attached to a handle, used for punishing people, driving horses etc: He carries a whip but he would never use it on the horse.) piske2) (in parliament, a member chosen by his party to make sure that no one fails to vote on important questions.) innpisker2. verb1) (to strike with a whip: He whipped the horse to make it go faster; The criminals were whipped.) piske; pryle, jule opp2) (to beat (eggs etc).) piske3) (to move fast especially with a twisting motion like a whip: Suddenly he whipped round and saw me; He whipped out a revolver and shot her.) fare, bråsnu; rive/trekke fram•- whiplash- whipped cream
- whip uppisk--------piske--------svepeIsubst. \/wɪp\/1) ( også overført) pisk, svepe2) piskeslag, svepeslag3) pisking, piskende bevegelse4) kusk5) (kjøkken)visp6) ( matlaging) mousse, fromasj7) ( parlamentarisk) innpisker8) (parlamentarisk, britisk) innkalling til votering, innkalling til debatt9) ( radio) (pisk)antenne11) talje12) møllevinge13) ( håndarbeid) kastesting14) (sjøfart, gammeldags) enkelt blokk, jolle(blokk), jolle (tynt tau), (lang) vimpeldouble whip ( sjøfart) to enkeltskårne blokkerforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med fire streker)give (a lash of) the whip to the horse gi hesten et rappride whip and spur ( gammeldags) ri så fort remmer og tøyler kan holdeforklaring: innkalling til viktig votering (innkallingen understrekes med tre streker)the whips are off ( parlamentarisk) forklaring: når parlamentsmedlemmer ikke behøver å stemme etter partilinjeneIIverb \/wɪp\/1) ( om slag) piske (på), banke, pryle• did you whip the horse?2) ( spesielt om vind og regn) piske (mot), bite, slå3) ( om matlaging) vispe, piske• can you whip cream while I cook?4) plage, angripe5) ( slang) slå ut, utklasse, beseire, banke6) pile, rase, suse7) (britisk, slang) rappe, stjele, kvarte8) vikle (om), surre9) ( sjøfart) bendsle, surre, takle10) ( håndarbeid) kaste (over), kaste og rynke, kantsy• do you know how to whip a fly?12) ( spesielt sjøfart) heisewhip about ( slang) suse (omkring), pile (omkring)vikle omwhip across pile overwhip away stikke i vei, pile av gårderykke bort, slite bort, snappe (bort)whip back ( om fjær) smelle tilbake skynde seg tilbake, styrte tilbake, pile tilbake drive tilbake, rykke tilbake, slenge tilbakewhip down fare ned, pile ned rykke ned, slenge nedwhip in fare inn, pile inn slenge inn, komme innom komme stikkende med ( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenpiske inn, drive inn, samlewhip into fare inn i, stikke inn i, pile inn i( om bekledning) kaste på seg, hoppe islenge inn i, kaste ned iwhip into shape få skikk påwhip off pile bort, forsvinne, stikke (i vei)plutselig dra i vei medjage bort, drive bort rive av (seg)nappe vekk, nappe til segskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammenskrible (fort) ned, skrive i en fart( gammeldags) kaste i seg, helle i seg( jakt) drive bort (hundene) med pisken, avbryte jaktenwhip on piske frem, drivewhip out styrte ut, stikke ut, pile fremrive frem, trekke frem, trekke utslenge ut, dra til med, slenge fremwhip round stikke rundt, pile rundtbråsnu, tverrsnu, gjøre helomvendingsuse omkring vikle rundt stikke over, stikke hjem, stikke bortsamle inn pengerwhip someone's ass ( slang) gi noen juling, banke noenwhip up fare opp, pile opp piske på, piske fremtrekke (lynraskt) opp, plukke opp, grafse til seg( om krem e.l.) piske sammen sammenkalle, raske sammen, piske sammenpiske opp, hisse opp, vekke(gammeldags, slang) kaste i seg, helle i seg( parlamentarisk) piske inn, kalle sammen -
9 abuse
1. ə'bju:z verb1) (to use wrongly, usually with harmful results: She abused her privileges by taking too long a holiday.) misbruke, mishandle2) (to insult or speak roughly to: She abused the servants.) skjelle ut2. ə'bju:s noun1) (insulting language: He shouted abuse at her.) skjellsord2) (the wrong use of something: This toy has been subjected to a lot of abuse.) misbruk, mishandling•- abusive- abusively
- abusivenessmisbruk--------misbrukeIsubst. \/əˈbjuːs\/1) misbruk, mislighet, uheldig forhold2) ( uten flertall) ukvemsord, spydighet, skjellsord, spott, fornærmelse3) ( også seksuelt) mishandlingabuse of authority\/power ( jus) maktmisbrukheap abuse on somebody overøse noen med skjellsord, skjelle noen utopen to abuse som lett kan misbrukessexual abuse seksuell mishandlinga word of abuse ukvemsordIIverb \/əˈbjuːz\/1) ( også seksuelt) misbruke, mishandle2) håne, fornærme, være uforskammet mot3) ( gammeldags) villede, bedra, forføre -
10 blast
1. noun1) (a strong, sudden stream (of air): a blast of cold air.) voldsom luftstrøm, vindkast2) (a loud sound: a blast on the horn.) støt, voldsom tone/lyd3) (an explosion: the blast from a bomb.) eksplosjon, sprengning2. verb1) (to tear (apart etc) by an explosion: The door was blasted off its hinges.) sprenge (i stykker)2) ((often with out) to come or be sent out, very loudly: Music (was being) blasted out from the radio.) spille med full styrke•- blasting- blast furnace
- at full blast
- blast offkastevind--------sprenge--------vindkastIsubst. \/blɑːst\/1) (sterkt) vindstøt, (sterkt) lufttrykk, luftstrøm2) trykkbølge(r), lufttrykk ved eksplosjon3) eksplosjon, sprengskudd4) sprengsats, sprengladning5) ( gruvedrift) blåster6) ( om lyd) (trompet)støt, signal, tuting, høy piping7) (amer., hverdagslig) forklaring: noe som er kjempemorsomtout of blast ( om masovn) ikke i drift, ikke i gangIIverb \/blɑːst\/1) sprenge, skyte2) herje, plyndre, tilintetgjøre, ødelegge, knuse3) ( hverdagslig) skjelle ut4) skyte i fillebiter, sprengeblast (it\/him\/her)! pokker ta!, faen ta!• blast! I broke one more glass• Jane won (blast her!)blast off skyte opp -
11 bridge
bri‹ 1. noun1) (a structure carrying a road or railway over a river etc.) bru2) (the narrow raised platform for the captain of a ship.) kommandobru3) (the bony part (of the nose).) neserygg4) (the support of the strings of a violin etc.) stol, stall2. verb1) (to build a bridge over: They bridged the stream.) bygge bru over2) (to close a gap, pause etc: He bridged the awkward silence with a funny remark.) utfyllebridge--------bruIsubst. \/brɪdʒ\/1) ( også tannlegefag og bryting) bro2) overgang (over jernbane e.l.), veiovergang3) (anatomi, også bridge of the nose) neserygg4) ( på skip) (kommando)bro5) ( på brilleinnfatning) bro6) ( på strykeinstrument) stol7) ( biljard) grep, «reke»8) ( elektronikk) bro, enkeltforbindelseburn one's bridges brenne broene bak segcross the bridge when one comes to it ikke ta sorgene på forskuddnever cross one's bridges till one comes to them ikke ta sorgene på forskuddIIsubst. \/brɪdʒ\/( kortspill) bridgeIIIverb \/brɪdʒ\/1) slå en bro over, forene (som) med en bro2) ( overført) overvinne, jevne uttiltakene vil hjelpe til med å gjøre avstanden mindre mellom gamle og ungebridge over ( om vanskeligheter) overvinne, mestre -
12 brook
-
13 float
fləut 1. verb(to (make something) stay on the surface of a liquid: A piece of wood was floating in the stream.) flyte, drive2. noun1) (something that floats on a fishing-line: If the float moves, there is probably a fish on the hook.) dupp2) (a vehicle for transporting certain things: a milk-float; a cattle-float.) flåte; vogn, melkebil•- floating restaurantflyte--------flåteIsubst. \/fləʊt\/1) flåte, pongtong, flytebrygge2) (garn)fløte, (liv)bøye, redningsvest, dupp3) ( teknisk) flottør4) ( zoologi) svømmeblære, luftblære5) (heste)kjerre, paradevogn (i kortesje), elektrisk varebil6) pusshøvel, murskje7) ( mønstervevning) flottering, flotteringstråd8) ( økonomi) vekslepenger, kontantbeløp, startkapital9) ( bank) respittdager11) forklaring: leskedrikk med iskremdead man's float ( svømming) forklaring: liggende flytestilling med armene strukket fremoverIIverb \/fləʊt\/1) flyte, fløte (tømmer)2) ( også overført) drive, sveve, foresveve3) sette under vann, oversvømme, vanne4) (forretning, plan) sette i gang, lansere, starte5) (sport, om ball e.l.) drive, la seile6) (idé, forslag) la falle, lufte, svirre7) ( bank) sette (aksjer) i omløp, la (valuta) flyte8) ( muring) jevne ut, pusse9) ( om hest) transportere i vognfloat someone's boat ( hverdagslig) få noen til å tenne (erotisk)float with the tide se ➢ tide, 1 -
14 meander
mi'ændə1) ((of a river) to flow slowly along with many bends and curves: The stream meandered through the meadows.) bukte seg2) ((of people etc) to wander about in various directions: His writing meanders all over the page.) slynge segIsubst. \/mɪˈændə\/1) ( arkitektur) meanderbord, meanderornament, à la grecque-bord2) reise med omveiermeanders buktende elveløp, buktninger, meandrer, slyngninger, slyngerIIverb \/mɪˈændə\/1) ( om elv e.l.) bukte seg, slynge seg, snirkle seg2) streife omkring, vandre omkring, rusle omkring3) gjøre sidesprang, være full av digresjoner, snakke planløst -
15 nearby
-
16 spring
spriŋ 1. past tense - sprang; verb1) (to jump, leap or move swiftly (usually upwards): She sprang into the boat.)2) (to arise or result from: His bravery springs from his love of adventure.)3) (to (cause a trap to) close violently: The trap must have sprung when the hare stepped in it.)2. noun1) (a coil of wire or other similar device which can be compressed or squeezed down but returns to its original shape when released: a watch-spring; the springs in a chair.) metallfjær2) (the season of the year between winter and summer when plants begin to flower or grow leaves: Spring is my favourite season.) vår3) (a leap or sudden movement: The lion made a sudden spring on its prey.) sprang, hopp4) (the ability to stretch and spring back again: There's not a lot of spring in this old trampoline.) fjæring, spenstighet5) (a small stream flowing out from the ground.) kilde•- springy- springiness
- sprung
- springboard
- spring cleaning
- springtime
- spring upfjær--------vårIsubst. \/sprɪŋ\/1) vår2) begynnelse, tidlig stadium, vår (overført)3) sprang, hopp4) kilde, opphav, utspring5) ( teknikk) fjær6) ( i flertall) fjæring7) fjæring, elastisitet, spennkraft, svikt, spenst, spenstighet8) ( overført) drivkraft, motor9) ( overført) kilde, utspring10) sprekke, revne, kast, skjevhet, sprekking, revning12) ( arkitektur) kempfer, pilhøyde, pilhøydens vinkelmedicinal spring helbredende kildeset a spring spenne en fjærspring equinox eller vernal equinox vårjevndøgnspring flight ( fugler) vårtrekkthe spring of day dagens frembruddthe spring of life livets vårII1) hoppe, springe, sprette, fly opp (om småvilt), fare opp2) hoppe over3) renne, sprute, velle opp4) ( om planter) spire, skyte opp5) ( overført) dukke opp (plutselig), vokse frem6) sprekke, revne, gjøre vindskjev, bøye, få til å slå seg7) sprekke, revne, bli bøyd, slå seg, bli vindskjev8) ( om mine) sprenge, utløse9) avfjære, forsyne med fjærer10) plutselig åpne seg, fly opp, slå igjen, klappe sammen11) få til å åpne seg, få til å fly opp, få til å slå igjen, få til å klappe sammen12) overraske noen, overrumple noen, kaste frem, slenge ut, komme medspring a leak ( sjøfart) springe lekkspring from oppstå i, ha sitt utspring i, komme fra• where did you spring from?stamme fra, nedstamme fraspring into life våkne til livspring out of skyldes, ha sitt opphav i, komme avspring something on somebody overraske noen med noespring up sprette opp, komme seg på bena i en fart -
17 torrent
-
18 wade
weid1) (to go or walk (through water, mud etc) with some difficulty: He waded across the river towards me; I've finally managed to wade through that boring book I had to read.) vade, vasse2) (to cross (a river etc) by wading: We'll wade the stream at its shallowest point.) vasse, vade over•- wadervasseIsubst. \/weɪd\/vading, vassingIIverb \/weɪd\/1) vade (over), vade gjennom, vasse2) traske (frem), vasse (frem)wade across vade overwade in ( hverdagslig) sette i gang, hugge igripe inn, gå i mellomgå til voldsomt angrepwade into ( hverdagslig) gi seg i kast medgå løs på, kaste seg overwade over vade overwade through vade gjennom, vade i kjempe seg gjennom, pløye seg gjennom
См. также в других словарях:
stream — stream1 W3 [stri:m] n ▬▬▬▬▬▬▬ 1¦(small river)¦ 2¦(continuous series)¦ 3¦(air/water)¦ 4 come on stream 5¦(school)¦ ▬▬▬▬▬▬▬ [: Old English;] 1.) ¦(SMALL RIVER)¦ a natural flow of water that moves across the land and is narrower than a river … Dictionary of contemporary English
Stream terrace — Stream terraces are relict features, such as floodplains, from periods when a stream was flowing at a higher elevation and has downcut to a lower elevation. Stream terraces often appear as plateaus on existing valley walls and indicate earlier… … Wikipedia
Stream — (str[=e]m), n. [AS. stre[ a]m; akin to OFries. str[=a]m, OS. str[=o]m, D. stroom, G. strom, OHG. stroum, str[=u]m, Dan. & Sw. str[ o]m, Icel. straumr, Ir. sroth, Lith. srove, Russ. struia, Gr. ry sis a flowing, rei^n to flow, Skr. sru. [root]174 … The Collaborative International Dictionary of English
Stream anchor — Stream Stream (str[=e]m), n. [AS. stre[ a]m; akin to OFries. str[=a]m, OS. str[=o]m, D. stroom, G. strom, OHG. stroum, str[=u]m, Dan. & Sw. str[ o]m, Icel. straumr, Ir. sroth, Lith. srove, Russ. struia, Gr. ry sis a flowing, rei^n to flow, Skr.… … The Collaborative International Dictionary of English
Stream cable — Stream Stream (str[=e]m), n. [AS. stre[ a]m; akin to OFries. str[=a]m, OS. str[=o]m, D. stroom, G. strom, OHG. stroum, str[=u]m, Dan. & Sw. str[ o]m, Icel. straumr, Ir. sroth, Lith. srove, Russ. struia, Gr. ry sis a flowing, rei^n to flow, Skr.… … The Collaborative International Dictionary of English
Stream ice — Stream Stream (str[=e]m), n. [AS. stre[ a]m; akin to OFries. str[=a]m, OS. str[=o]m, D. stroom, G. strom, OHG. stroum, str[=u]m, Dan. & Sw. str[ o]m, Icel. straumr, Ir. sroth, Lith. srove, Russ. struia, Gr. ry sis a flowing, rei^n to flow, Skr.… … The Collaborative International Dictionary of English
Stream tin — Stream Stream (str[=e]m), n. [AS. stre[ a]m; akin to OFries. str[=a]m, OS. str[=o]m, D. stroom, G. strom, OHG. stroum, str[=u]m, Dan. & Sw. str[ o]m, Icel. straumr, Ir. sroth, Lith. srove, Russ. struia, Gr. ry sis a flowing, rei^n to flow, Skr.… … The Collaborative International Dictionary of English
Stream works — Stream Stream (str[=e]m), n. [AS. stre[ a]m; akin to OFries. str[=a]m, OS. str[=o]m, D. stroom, G. strom, OHG. stroum, str[=u]m, Dan. & Sw. str[ o]m, Icel. straumr, Ir. sroth, Lith. srove, Russ. struia, Gr. ry sis a flowing, rei^n to flow, Skr.… … The Collaborative International Dictionary of English
Stream cipher attack — Stream ciphers, where plaintext bits are combined with a cipher bit stream by an exclusive or operation (xor), can be very secure if used properly. However they are vulnerable to attack if certain precautions are not followed:*keys must never be… … Wikipedia
Stream load — is a geologic term referring to the solid matter carried by a stream (Strahler and Strahler, 2006). Erosion continually removes mineral material from the bed and banks of the stream channel, adding this material to the regular flow of water. The… … Wikipedia
Stream gradient — is the ratio of drop in a stream per unit distance, usually expressed as feet per mile or meters per kilometer. A high gradient indicates a steep slope and rapid flow of water (ie. more ability to erode); whereas a low gradient indicates a more… … Wikipedia